Takk.

Jeg aner ikke hvem jeg skal adressere dette innlegget til. Kanskje er det skolen min, kommunen min, NAV, en eller annen minister, eller kanskje alle sammen. Uansett. Dette er et takkeinnlegg.

Jeg har vært skikkelig irritert på flere av dere. Ja, dere som bestemmer over meg og mine rettigheter som ME-syk (og faktisk – i følge papirene – funksjonshemmet). Jeg har vært sint på at dere ikke kan gi støtte til de alternative behandlingsformene som finnes. Jeg er skuffa over at dere ikke lot mamma eller pappa være hjemme med meg da jeg var 13 og ganske syk. Jeg skjønner ikke tankegangen når dere ikke informerer meg om hvilke rettigheter jeg faktisk har. Men, med det sagt så vil jeg i dag takke dere.

For, i dag hadde jeg min siste skoledag for i år. Jeg er ikke avgangselev – og kommer ikke til å bli det på noen år – men, det kjennes som en seier. For, i dag kan jeg med hånda på hjertet si at jeg klarte det. Jeg har klart å nå målene mine, og jeg har klart å fullføre norskundervisningen i vg2.

Og, kanskje tenker du at det ikke er så mye å være glad for. Egentlig så er det jo trist at jeg ikke har klart mer. Egentlig så er det trist at jeg ikke klarte å fullføre matten også. Men, i fjor, og året før der, har jeg endt opp med å kaste inn håndkleet rundt april.

Grunnen til at jeg i dag kan stå med denne seieren, er ikke at helsa er bedre. Det er ikke at jeg har trengt å motivere meg selv (for, jeg har vært kjempemotivert de to siste årene også). Men, det er takket være en fantastisk tilrettelegging. Jeg har vært så velsignet at jeg har fått gå på en veldig liten, og tilrettelagt skole. En skole hvor læreren ser eleven. En skole hvor det er greit å si at «Nå går det ikke mer med matte» eller «Jeg klarer ikke alle innleveringene som var målet for dette kapitelet». En skole hvor vi har vært så få at støy ikke blir et problem. En skole hvor vi både lærer og ler i timene. En skole hvor alle sliter med sitt, men hvor vi klarer å legge det litt bort. En skole hvor lærerne yter sitt beste for at vi elevene skal ha det greit. En skole hvor det er helt i orden med en dårlig dag. Eller uke. Eller år.

Så, takk. Jeg har fått tilbake troa på at jeg skal klare videregående, om enn med en del ekstra år. Jeg har opplevd mestringsfølelse. Jeg har hatt en skolehverdag å glede meg til.

Takk. For at det finnes slike tilbud i min kommune. Og for at jeg har fått det tilbudet. Alternativet hadde vært å bare sitte hjemme.

Takk. For alle lunsjpauser. Te-kopper. Latterkuler. Milde øyne. Smil.

Takk. Til lærere. Kontaktlærer. Klasse.

Takk, for at jeg får klare det.

~Hanna Elisa

Og, til deg som kanskje sitter hjemme uten en skolehverdag. Eller som er usikker på om det går til høsten. Ta kontakt med kommunen, legen, behandleren, eller noen andre du tror vet noe. Søk det opp på nett. Det er så utrolig verdt det! Ja, det er kjedelig å ikke kunne klare en vanlig skolehverdag på VGS (eller ungdomsskolen), men det er bedre enn ingenting. Vær så snill å sjekk om du kan få benytte deg av et sånt tilbud. Lurer du på noe mer angående min skolehverdag, hvordan vi har løst det, eller noe helt annet om min situasjon – ikke nøl med å sende meg en mail/ta kontakt i kontaktskjemaet her på siden.


Følg meg gjerne videre på sosiale medier: Twitter, Instagram

Headerbilde: Linda Photo Video, lindaphotovideo.com

2 kommentarer om “Takk.

  1. Du er et utrolig forbilde, og din historie i FVN har rørt ved mange! Ingen tvil om at Gud bruker deg gjennom den fortvilte situasjonen du er kommet opp i! Stå på!!! Tror det er mange som husker på deg i bønn!!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s